Utdrag fra sexy western, Vinder Av Begjær

Av Berit Helberg Hagen

Det luktet muggent og rått i det halvmørke rommet. Det var sparsomt, det lyset som sivet inn fra den lille gluggen oppe på veggen. Sommernatten var lys og skikkelsen som reiste seg i det halvmørke rommet, stivnet ved synet av kvinnen som kom inn.

Mary foldet hendene hardt inntil magen, for å hindre dem i å skjelve. Bare synet av Ken fikk det sorgfulle hjertet til å hoppe over et slag, før det raste avgårde i full fart. En sildrende følelse kilte nedover nakken og fortsatte ned langs ryggraden hennes, den fikk gåsehuden til å renne over huden. Kulde. Angst. Og brennende kjærlighet.

Hun stirret på ham gjennom jernsprinklene. Han var ubarbert og småskitten etter å ha tilbragt et døgn i buret, men øynene var de samme. Glitrende, mørke, sultne og levende. Hun gikk bort til ham, smøg en hånd mellom to jernstenger, grep hans med sprikende fingre og klemte den heftig. Så svelget hun tungt og så på ham, med skinnende øyne fulle av kjærlighet og hete følelser.

- Hva faen gjør du her? sa Ken lavt, men ømheten lyste ut av øynene hans. - Jeg trodde du hadde vett nok til å dra herfra da du hørte at jeg hadde havnet i buret.

- Jeg måtte seg deg igjen, sa Mary og svelget nok en gang, for klumpen i halsen ville ikke forsvinne. - Måtte se deg for siste gang.

- For siste gang... Kens stemme sviktet og han knep leppene sammen mens han snudde ansiktet vekk fra Mary. Han holdt seg fast i en jernstang med lutende skuldre og kroppen hans skalv av innestengte følelser.

Mary slapp hånden hans og snudde seg mot sheriffen.

- Kan jeg snakke med deg utenfor? Hun så direkte på lovens hardbarkede representant, med et blikk som hadde et utfordrende glimt. Sheriffen trakk fort på skuldrene og gikk ut, inn til kontoret. Mary fulgte etter med hjertet hardt bankende bak brystene mens hun knuget den ene hånden rundt en skinnpose. Da tredøren gled igjen bak henne, gikk hun rett bort til disken til sheriffen og la skinnposen fra seg mens hun så ham i øynene.

Huden i ansiktet hans var som rynkete lær og en grå bart hang tungt under den porete nesen. Små øyne glitret i smale sprekker mens han betraktet Mary og satte seg tungt i stolen ved disken.

- Hva er dette?

- Jeg vil være alene med ham.

- Tuller du? gliste sheriffen skjevt og grep den brune skinnposen. - Alene med den morderen? Han ristet på hodet mens han åpnet posen, og så forbløffet opp på Mary. - Tuller du? gjentok han, litt spakere nå.

- Jeg elsker ham, sa Mary stille og så avventende på sheriffen. - Samme hva du sier han har gjort.

Sorgen lå tung i brystet hennes, men hun presset den unna, skjøv den vekk. Ikke gråte. Ikke nå. Det ville bli nok av tid til det siden.

- Okay. En halv time, da, sa sheriffen og reiste seg mens han puttet skinnposen i lommen. - Men hvis dere finner på no' tull, skyter jeg dere begge.

- Det tviler jeg ikke på. Sheriffens ord gjorde ikke inntrykk på den spede, rakryggete, vakre jenta. Hun løftet haken ørlite. Det var stolthet i kroppsholdningen og de sorgfulle øynene glitret sta mot sheriffen da han reiste seg og så på henne. Blikket hans inneholdt et snev av respekt nå.

- Jeg visste ikke at sånne som Johnson kunne bli elsket.

- Kanskje han ikke er en av "sånne," svarte Mary lavt, men stemmen hadde en undertone som fratok sheriffen all lyst på videre diskusjon. Han kremtet, hektet nøklene av spikeren på veggen og åpnet den tunge tredøren inn til fengselet.

- Still deg inntil veggen under glugga, Johnson - og bli der, brummet sheriffen myndig og så på Ken mens nøklene dinglet klirrende i den ene neven hans. Ken gikk langsomt baklengs og stilte seg inntil veggen mens han undrende så på at sheriffen låste opp gitterdøra og slapp Mary inn.

- Hva i helve...

- Hysj! Mary holdt armene lengtende ut mot ham og gled heftig inn i favntaket hans, mens sheriffen forbausende taktfullt og diskret lukket tredøren bak seg for å gi dem den halvtimen Mary hadde betalt ham for.

Det luktet ramt av svette, hest og fengselsmugg fra Kens klær, men det anfektet ikke Mary. At hennes egne klær ble skitne av omfavnelsen, tenkte hun heller ikke på. Det eneste som betydde noe for henne, var de myke, smale leppene som trykket seg lengselsfullt mot hennes, armene som holdt hardt rundt henne, fingrene som presset seg inn i huden hennes i et desperat favntak. Kinnene var dekket av daggamle skjeggstubber. De rev mot Marys myke kvinnehud da hun presset kinnet sitt mot hans og gned det mot de ru skjeggstubbene. Det sved. Det var godt. Det var Ken. Det var siste gang.

Nei! Ikke tenke. Ikke nå. Mary gispet, trakk seg litt unna og stirret inn i Kens dype øyne. De var blanke og fulle av kjærlighet og sorg. Et speil av henne selv, det var det de var. Et speil av sjelen hennes. Han holdt henne litt på avstand, lot blikket gli nedover den slanke kroppen hennes. Han hevet blikket igjen, gløttet på det enkelt oppsatte brune håret hennes og så henne inn i de blanke øynene.

- Gud, så vakker du er, hvisket Ken og kysset henne igjen. Lett først, så gradvis krevende. Han trykket leppene mot hennes, møtte en myk tungespiss og sugde den inn i munnen.

Mary stønnet mot munnen hans. Hun presset seg mot ham, strøk fingrene over pannen, gjennom håret og kjente kroppen reagere på ham. Det eneste lyset i rommet kom fra den lille, firkantede gluggen høyt oppe på veggen, med gitter foran. Lyden av hammerslag mot tre lød hult og taktfast utenfra, trengte inn gjennom luken og fant det tett omslyngede paret i det muggluktende fengselet. Hammerslagene blandet seg med lyden av rytmiske sagdrag gjennom treverk. Men den liflige lukten fra materialene trengte ikke inn til det tett omslyngede paret i fengselet.

Mary knepet opp skjorten, kjente kroppen tenne under Kens blikk mens han stirret på brystene hennes, som hun langsomt blottet for ham. Hun skjøv vekk lyden av hammerslagene og lyttet etter slagene fra Kens hjerte. Hun hørte pusten hans, den var tyngre nå, som hennes egen. Da hun smøg armene ut av ermene, grep Ken forsiktig rundt de modne, nakne brystene. Huden hennes var så ren, så jomfruelig i forhold til hans skitne hender og grove hud. Knoppene hadde allerede stivnet da han klemte dem forsiktig, som om det var første gang han berørte dem.

Brått slapp Ken taket, snudde seg mot sengebenken og slengte den harde, ubekvemme madrassen ned på jordgulvet. Ullteppet fulgte halvveis med. Han bøyde seg, grep ullteppet og bredte det utover madrassen. Så strakte han hendene ut mot Mary igjen og sank ned på gulvet sammen med henne. Han løsnet beltet i livet hennes med ivrige fingre mens hun utålmodig famlet med skjorteknappene hans. Hun grep tak i det grove stoffet, vrengte skjorten og skinnvesten av ham, og presset brystene sine mot den nakne huden hans mens hun stønnet av innestengte, hete følelser. Hun bød ham de blodfylte leppene sine og han tok imot, og kysset henne vått med en lidenskap som fortrengte lyden av hammerslagene utenfor. Med de sterke armene som holdt rundt henne, klemte han henne inntil kroppen sin med en intensitet som om han klynget seg til selve livet.

Det var det hun var for ham nå. Livet. Sansene, følelsene, pulsen som banket gjennom årene hans, hjertet som slo i takt med hammerslag mot treverk, huden som brant og nervene som sitret... Det var dette han levde og åndet for nå. Henne og det hun skapte hos ham. Mary var livet for Ken nå.

- Mary, sa han halvkvalt, men ble stoppet av den myke hånden hennes.

- Ikke si noe, Ken, smilte hun fortvilet med tårer i øynene, og en underleppe og en hake som ikke var helt stødig. - Vi har bare en halv time. Ord betyr ingenting nå. Med raske fingre åpnet hun beltet hans, fikk hjelp med å dra av ham buksene og slet sine egne bukser av seg med utålmodige bevegelser.

Nakne. Sammen. For siste gang. Mary stirret på Ken, trakk inn synet av ham, den sterke kroppen og den stolte ereksjonen hans. Hun strakte ut en hånd, grep rundt ham og la den andre armen rundt nakken hans mens de sank ned på ullteppet, så tett sammen som de kunne komme. Hun spilte opp neseborene, snuste inn lukten av ham. En stram eim av kroppslukt, og hun elsket det. Det var denne lukten hun skulle huske for resten av livet. Det, og leppene hans mot den brennende huden sin der han kysset henne på halsen, sugde, småbet, slikket den myke huden hennes og holdt rundt henne med en arm mens han knadde et bryst med den andre hånden. Mary kjente begjæret ulme i kroppen. Hun lukket øynene, fortrengte tankene og lot det bare bli igjen plass til lidenskapen og lysten. Så åpnet hun brått øynene igjen, ville ikke kaste bort tiden, ville se på ham så mye som mulig, ha så mye av ham som hun kunne.