Demonblod, Lengselens Land

Av Berit Helberg Hagen

Utdrag fra bok 1 i serien

«God dag, det er hos Eagle Elektro.» Den blide damestemmen som svarer telefonen, høres innbydende ut. Den er myk og behagelig, men hvis en lytter nøye, kan en høre en undertone av begjær og lengsel som venter på å slippe ut. 
Håret er langt og sort, og ligger i vakre lokker nedover ryggen. Ansiktet til den tyve år gamle jenta har et lite kattepreg over seg, og det blir forsterket av de grå øynene. Perlegrå marmor! De gnistrer og glitrer som juveler omkranset av mørke, tette, buete øyenvipper. Måten hun fører seg på, viser selvsikkerhet men allikevel en indre uro. Om vanlige dødelige kunne se auraen, ville de sett farger av rotløshet og uendelig lengsel. Hele livet har hun stått på egne ben, vært alene. Et barnehjemsbarn som aldri fant ro og tilhørighet noe sted. 
Fredag formiddag. Ellen sitter alene på kontoret til Eagle Elektro. Hun er utplassert fra arbeidsformidlingen, og skal ta imot beskjeder og holde rede på papirer. Sjefen er stort sett ute og reiser i et krampaktig forsøk på å få det lille datafirmaet til å overleve, mens Ellen sitter alene på det avsides kontoret. 
For øyeblikket ligger telefonrøret på bordet. Hun vil ha litt fred. Boka er lest ut, heklegarnet er brukt opp og B-mennesket Ellen er trøtt. 
Hun lengter. Etter noe. Har alltid hatt følelsen av å være på leting og lengselen ligger som et ustoppelig sug i kroppen. En rastløs, ulmende glo som bare venter på det lille, deilige vinddraget som skal til for å få den til å blusse opp. Hun har vært alene i fjorten dager nå. Det varte i tre måneder denne gangen, før hun fant ut at heller ikke han var den rette. Hvor mange vibratorer hun i ensomhet har slitt ut i løpet av sitt liv, har hun mistet tallet på. Men heller en batteridrevet elsker enn en dårlig en. Heller fantasere om en som slukker ilden, mens vibratoren eller fingrene får henne til topps. 
Med drømmende blikk sitter hun med hodet støttet i hendene, uten å spandere en tanke på telefonrøret som ligger på bordet. De fengslende øynene er rammet inn av lange, mørke vipper under buete øyenbryn. Munnen er liten med fyldige lepper, ansiktet smalt med litt høye kinnben. Hun er 1,65 meter over havet med slank, spenstig kropp, faste bryst og elegante, runde hofter. Ellen er ei vakker jente, som de fleste legger merke til. Allikevel kan hun være vanskelig å få kontakt med. Mange nære venner, det har hun ikke. 
Mennene i dagdrømmene finnes i flere varianter. Mørke, lyse, korthårete, langhårete, med skjegg, med bart, uten… Det er mye tryggere i dagdrømmene. Der blir hun godtatt som det sensuelle, begjærlige vesenet hun er. Med all sin lidenskap og lengsel, og uten skam for sitt nærmest umettelige behov. 
Et bilde er i ferd med å dannes og konturene av en muskuløs skikkelse trer fram. En senete, slank, smidig kropp med mørk hud, og musklene spiller når han spenner dem virilt. Men det er noe som irriterer Ellen i dag. Samme hvor mye hun konsentrerer seg, klarer hun ikke å se ansiktet klart. Hun ser seg selv i tankene sammen med ham. De er nakne, begge to og fullstendig usjenerte. Den glatte brystkassen hever og senker seg når han puster og Ellen ser at han er opphisset. Han har lyst på henne. Og hun vil ha ham. Han står foran henne, stolt og stiv, fristende og rede. 
Hun skulle så gjerne ha sett ansiktet, men det forblir uklart og skurrete. Det er innrammet av en sort, halvlang, vilter hårmanke. Øynene er det eneste hun kan se klart. Grønne, lysende øyne. Som gnistrende jade. De er fulle av lyst og begjær for henne. Ellen puster tyngre med øynene lukket og hodet støttet i hendene. Hun legger bena i kors og klemmer lårene sammen, kjenner at det pulserer varmt og hovent i underlivet, og dunker i hele kroppen. Atmosfæren er tung og intim. Ellen har lyst på ham. I tankene går hun mot ham, vil kjærtegne ham. Ansiktet, halsen , brystkassen… lemmet… hele kroppen hans. Hun brenner etter å se ansiktet, se hvem som tenner henne slik. 
Hun stryker fingrene lett nedover kinnene sine, ned halsen og lukker hendene varsomt og kjælent rundt brystene. Vinduene ut mot gaten er så møkkete, ingen forbipasserende kan se at Ellen sitter på kontoret og beføler seg selv. 
Kåtheten ulmer dyp og dirrende i hele kroppen. I tankene strekker han bestemt ut en hånd. Han vet hva han vil og vet hva hun ønsker. Det er mørkt rundt dem og ansiktet hans er fremdeles uklart, men Ellen vet at han er vakker. Dyrisk vakker. Sensuell. Hissende. Han stryker henne varsomt over håret. 
Ellen sperrer opp øynene mens hun gisper og setter seg brått opp i stolen. Hun ser seg omkring med flakkende blikk mens en nummen følelse renner fra nakken og nedover ryggen. Hårene reiser seg prikkende i hodebunnen og kinnene blir varme av rødme. 
Noen strøk henne over håret. Forbauset merker hun hvor ualminnelig opphisset hun er. Når hun skifter benstilling, kjenner hun en søt, kriblende fornemmelse i skrittet og trusa er fuktig av safter. Lengselen brenner så det knytter seg i kroppen. Ellen trekker pusten og slipper den langsomt ut. En pulsåre på halsen dunker i takt med harde, kåte hjerteslag. 
Det var akkurat som i dagdrømmen, som om noen strøk henne over håret. Men det må ha vært innbilning. Innlevelse. For hun er den eneste i rommet. Det er ingen andre her. 
Hun ser på telefonrøret som ligger på bordet, og nøler et kort øyeblikk før hun reiser seg og haster inn på det lille toalettet. Hun drar buksene ned til anklene og setter seg skrevende over skåla, trenger ikke å fukte, det er vått nok. Med fingrene vider hun ut leppene, kiler knoppen lett med pekefingeren, masserer i forte, vante bevegelser. Hun er hoven og bankende varm, og punktet sitrer oppjaget allerede før hun begynner. Det tar ikke lang tid før hun bringer seg selv til topps for å få et øyeblikks ufullkommen fred i kroppen. Orgasmen kommer som en befrielse, men hun vet at det bare er en utsettelse for den fredløse følelsen i sin lengtende sjel. 
Ellen går tilbake til kontorpulten, og sukker tungt når hun setter seg og legger telefonrøret på. Hun blir ikke forbauset da det ringer hissig med en gang. Hun prøver å fortrenge minnet om den anonyme, livaktige forføreren fra dagdrømmen. Så kremter hun og tar telefonen. 
«God dag, det er hos Eagle Elektro…»