Heller dreping enn erotikk...?

Helt siden jeg begynte å skrive erotikk en gang i 1990, har jeg aldri skrevet under pseudonym. Jeg har aldri skjønt at det er mer anerkjent å skrive historier hvor man beskriver på bestialske måter hvordan man dreper et annet menneske, enn å skrive historier hvor man er god med andre mennesker.

Det er jo i bunn og grunn det erotikk dreier seg om – å få en beskrivelse av at noen er god med andre, med den bonusen at man selv blir pirret når man leser det. Så hvorfor er det da så lite anerkjent blant de som trykker ”seriøse” historier?

Man kan gjerne lage barn, men ikke beskrive hvordan de lages

Jeg har opplevd å sende inn flere noveller hos et anerkjent magasin, og få dem antatt inntil det plutselig ble bråstopp på innkjøpet. Jeg hadde ikke forandret skrivestilen, men begrunnelse fikk jeg ikke. Jeg mistenker dog at de plutselig fant ut at navnet mitt hadde sammenheng med andre magasiner, og sånt kunne de jo ikke ha på trykk i et seriøst blad. Underforstått: Man kan gjerne lage barn, men ikke beskrive hvordan de lages. Og i hvert fall ikke ha søte historier om dyr og kjærlighet som var skrevet av en erotisk skribent!

For sta, for dum, for ærlig?

Likevel vil jeg ikke skrive under pseudonym. Jeg har skrevet krimhistorier også, og mener fremdeles at det bør være like anerkjent å skrive historier om hvor folk er snille og gode med hverandre. Kanskje er jeg for sta, dum eller ærlig når det gjelder det jeg skriver, så ærlig at det ikke gagner meg, men hvorfor skulle jeg lyve om det? Jeg skriver erotikk like bra som jeg skriver søte hundehistorier, blodige krimnoveller og artige hestebøker. Det ene like viktig for meg som det andre.

Er seksuallivet privat?

Noen vil mene at erotiske historier blir for personlige og at ingen har noe med å beskrive privatlivet til andre – seksuallivet er privat og det trenger ikke å beskrives opp og ned… men er det ikke privat å drepe et annet menneske? Med tanke på alle krimbøker som har blitt gitt ut – og blir gitt ut… er det ikke en mye mer personlig og privat ting å drepe noen? Alle har jo sex, går man ut ifra, men å drepe? Snakk om feilslått moral… Det er jo fritt opp til hver enkelt om de vil lese det eller ikke. Du finner ingen tabu-ord i historiene mine, såfremt det ikke dukker opp i en dialog som naturlig følge av samtalen i historien. I mine øyne er det hele forskjellen – mellom porno og erotikk. Å ikke plumpe rett uti grøten, men gå litt rundt grøtfatet og bli pirret av matlukta…

Voksenavdelingen

Det er også fritt opp til deg som leser, om du ønsker å gå inn på ”Voksenavdelingen” hvor de erotiske bøkene mine finnes. Utdrag fra disse bøkene finner du også her, og omtaler finner du sammen med omtalene av de andre bøkene – det krever bare et ekstra trykk.

Jeg håper i alle fall at du ikke lar andres feilslåtte moral ødelegge noe som kan bli til en fin leseropplevelse for deg.

Berit H. Hagen